The Secret of Monkey Island får en remake som skal komme ut til både PC og XBLA i løpet av sommeren (så snart som i Juli)! Med ny grafikk, og voice overs, så blir det her bare helt genialt! The Secret Of Monkey Island var det første adventure spillet jeg fikk teste hos en venn av meg, og siden har jeg vært hektet på adventurespill!
Dessverre har adventure-genren vært nærmest borte de siste 10 årene, men etter at 'Telltale Games' fikk gjennombrudd med sine episodebaserte adventurespill 'Sam & Max', så har det bare blitt mer og mer populært igjen.
Når man nevner episodebaserte spill, så lager faktisk 'Telltale Games' en Monkey Island serie 5 episoder, som skal komme til Wii og PC!
Dette var en ekstremt fin start på den første dagen for E3 messen, og jeg kunne ikke vært mer glad.
For omlag to uker siden døde min tredje Xbox 360, og den ble sendt inn til reparasjon. Jeg følte det var da på tide å ta fram min PS3 som stort sett kun har stått å samlet støv. Jeg kjøpte faktisk Metal Gear Solid 4 (MGS4) i sommer samtidig som jeg kjøpte PS3'en, men spillet har faktisk ligget forseglet i plasten fram til nå.
MGS4 nøster opp historien i Metal Gear-sagaen, noe som til tider kan være vanskelig å følge med i (spesielt siden jeg såvidt kun har spilt MGS2) siden det er mange navn og historie-biter å holde styr på. Jeg så heldigvis gametrailers.com sin retrospective i forkant av å spille spillet, som hjalp veldig. I tillegg finnes det et gratis program man kan laste ned fra PSN, som er ett slags leksikon for MGS-serien.
MGS4 sin historie står ganske greit på egne ben i tillegg, så for de som liker en god konspirasjonshistorie er det bare å slå til! Som de fleste kanskje har hørt så inneholder MGS4 ekstremt mange og lange mellomsekvenser, og ryktene var ikke akkurat feil. De kan bli i lengste laget til tider (flere på godt over 45 minutter), men historien som blir fortalt er såpass interessant at for min del gjorde det ikke noe. Jeg kunne spise middag og se en mellomsekvens i MGS4 i stedet for å se en tv-serie.
Ett problem jeg støtte på med disse lange mellomsekvensene var at om man kom ut fra en mellomsekvens litt brått og rett inn i action, så hadde det av og til gått så lang tid uten at kontrolleren hadde vært i bruk så den hadde slått seg av. Så mens jeg fomlet med å få den på, rakk jeg nesten å dø; ikke ett stort problem, men litt irriterende. En ting som var fint, er at man kan trykke start nårtid som helst i mellomsekvensene og pause den, i tillegg får man da mulighet til å hoppe helt og holdent over de.
Gameplaymessig har MGS4 fått en ekstremt stor overhaling. Det er tydelig Konami har blitt inspirert av mer vestlig gameplay, så kontrollene føles veldig gode og godt gjennomtenkte. Det gjør at vi som er vant med fps-spill og f.eks. Splinter Cell-spillene, lett kan komme inn spillet uten store problemer!
Eneste som er dumt er at den faktiske tiden man får spille føles litt kort, og mye av det skyldes de lange mellomsekvensene. Gameplayet er så utrolig godt, så det føles litt bortkastet nesten. Jeg ville bare spille mer da rulleteksten endelig kom, men det er kanskje en god ting at man avslutter med å ville spille mer, i stedet for å være lei når man endelig er ferdig.
Våpnene føles gode, og det er mye å holde styr på i forhold til å sikte godt. Sitter man f.eks. lenge på huk, eller går mye i bøyd posisjon så vil Snake (hovedpersonen) få ryggproblemer og dermed sikte dårligere (det blir vanskeligere å holde siktet i ro f.eks. om man skal snipe). I tillegg til å holde ett øye på helsen til Snake må man også holde ett øye til han psyke. Han kan fort bli stresset i en skyte-episode eller om en vakt kommer veldig nært mens han ligger i skjul. Dette virker også inn på skyteprestasjonene, og jeg synes det er et artig gameplay-element. Det finnes medisiner både for psyken og ryggproblemene, så de er ikke så problematiske, eventuelt man kan ta en røyk og Snake vil da slappe av og psyken bli bedre!
MGS4 er et lineært spill, men hvert oppdrag har flere måter de kan bli løst på, så det er mulig å spille gjennom flere ganger på forskjellige måter. Da jeg klarte det nå første gang, gikk jeg gjennom det med en slags action-orientert stil, men jeg trur jeg vil prøve en mer stealth orientert stil neste gang. I tillegg er det mange hemmeligheter og andre duppeditter som kan låses opp om man løser ting på en bestemt måte.
Grafisk er MGS4 det beste jeg har sett til nå, og det er faktisk ingen ting som kommer i nærheten engang. Det som gang på gang overrasket meg var alle detaljene i absolutt alt som skjer på skjermen! Det får verden til å virke levende og man lever seg virkelig mer inn i det! Alt av mellomsekvenser er f.eks. ikke bare video som er pre-renderet. Mellomsekvensene foregår helt og holdent i spillmotoren, og utstyr man har på seg vil kunne vises i mellomsekvensene. I tillegg kan man styre en del ting under noen mellomsekvenser, og av og til kommer det opp knapper man kan trykke for å se ting i ett annet perspektiv.
For å oppsummere så likte jeg spillet ekstremt godt, og er nesten litt glad for at Xboxen min døde slik at jeg fikk muligheten til å spille gjennom dette.
Karakter: 9/10! Metacritic: 94% (basert på 81 omtaler per 31.03.2009)
Jeg fikk fullført 'Prince of Persia' og ekstrapakken 'Epilogue' i går kveld, og her er mine tanker om spillet.
Det første de fleste vil legge merke til er kanskje den flotte grafikken, den er ekstremt fargerik som står i stor kontrast til de fleste grå-brune spillene som produseres i dag. Spillet bygger på samme spillmotor som spillet 'Assasins Creed', som er laget spesielt for å takle store områder hvor man kan se langt avgårde i horisonten. Karakterene i spillet er cel-shadet slik at de ser ut som at de er håndtegnet, og er noe av det mest detaljerte cel-shadingen jeg har sett til nå.
Historien er det egentlig ikke så mye å si om, den er ikke spesielt bra og veldig generisk (godt mot ondt, mørke mot lyset), men grei nok til å ville spille videre. Det blir mye snakk/flørting fram og tilbake mellom prinsen og hans prinsesse (Elika) som ledsager han gjennom spillet, men dette gjør lite da stemmearbeidet er bra og rimelig morsomt. Han som har stemmen til prinsen, er samme personen som har stemmen til hovedpersonen i PS3 spillet Uncharted: Drake's Fortune. Han har en veldig moderne amerikansk stemme, som ikke helt passer inn i en gammel persisk verden.
De fleste anmeldelser sier at dette spillet er veldig lett, noe jeg kan være enig i, men jeg synes ikke det trekker ned på noen måte. Jeg kjedet meg ikke, og synes det var artig å komme seg fra a til b gjennom de store og åpne delene av spillet. Man står fritt til å gjøre hva man vil og gå hvor man måtte ønske, noe jeg likte veldig godt.
Kontrollene når man er ute å hopper rundt om kring er rimelig løse egentlig, og med det mener jeg at man kan trykke på den 'riktige' knappen ett godt stykke før den handlingen man skulle gjøre finner sted. La oss si at man hopper til en påle og klamrer seg fast til den for så å skulle hoppe videre til neste påle. Du kan trykke på hoppeknappen mens du er i luften i det første hoppet og straks prinsen klamrer seg til pålen vil han hoppe videre igjen. Det virker som man har godt over 1-1.5 sekund på seg, om ikke mer, noe som er ekstremt mye i ett spill som har så høyt tempo. Dette gjør jo at spillet blir veldig mye lettere, men som sagt så det ødela ikke så mye for MIN spillopplevelse.
Det er rimelig få slåsskamper i spillet, og det er alltid mot kun EN fiende av gangen. Jeg synes disse slåsskampene er spillets svakeste side, da de er rimelig repetitive og enkle. Kameraet har også problemer av og til i disse kampene hvis man kommer for nær en vegg med en dør eller lignende.
Jeg har ikke spilt Prince of Persia sands of time trilogien, men har forstått at de bygger på plattformelementer, slåsskamper og puzzles. Er det noe jeg virkelig skulle ønske det var mer av i spillet så er det puzzles. Det er 2 puzzles i Prince of Persia, og de er ikke spesielt vanskelige.
Spillet slutter med en cliffhanger, noe jeg liker dårlig i spill, og vi ble lovet at i ekstrapakken som kom skulle vi få en fortsettelse. Ekstrapakken var på den måten en rimelig stor skuffelse, da man ikke fikk svar og ekstrapakken i seg selv sluttet på en ny cliffhanger.
Ekstrapakken er ganske så stor til å være en nedlastbar ekstrapakke, man får kanskje rundt 2-4 timer spilling ut av det, og den er LANGT vanskeligere enn hovedspillet noe som jeg virkelig liker. Både plattformelementene og kampene er langt vanskeligere, og man blir å dø mye mens man prøver å komme seg litt lenger fram. Det eneste jeg synes var litt dumt med ekstrapakken, var at den er lineær i forhold til det åpne hovedspillet. Kommer man til ett nytt område, så kan man ikke gå tilbake å hente noe man glemte f.eks. Eneste måten blir å starte ekstrapakken på nytt.
For å oppsummere så likte jeg dette spillet veldig godt, men det kunne godt vært vanskeligere og hatt flere puzzles.
Karakter: 8/10! Metacritic: 81% (basert på 70 omtaler, per 13.03.2009)
Wow, denne introen var virkelig konge! Jeg ble sittende å nynne til sangen, å virkeli digget den grafiske stilen! Fikk mange gode minner til min barndom da jeg spilte utrolig mye super street fighter 2 turbo, og nå i senere tid hvor jeg har spilt xbla versjonen!
Virkelig gleder meg til senere i måneden, da dette spillet kommer! Here comes a new challenger! :D
'Dead Space' (wikipedia-link) er ganske enkelt ett av de beste spillene som kom i 2008. Det er ett sci-fisurvival horrortredjepersons spill, med rpg-elementer i form av oppgraderbare våpen og utstyr. For de av dere som har sett sci-fi horror filmen 'Event Horizon' (wikipedia-link), så er den en ganske god ide av hva man kan forvente av Dead Space.
For ett år siden hadde jeg aldri trudd jeg ble å gi noen god karakter til ett Elektronic Arts(wikipedia-link) spill, og hadde noen sagt til meg da at de ble å gi ut flere originale spill som faktisk er gode så hadde jeg flirt rått. Så feil kan man ta, å så mye kan ett firma endre holdning, og faktisk gi ut ett kvalitetsspill.
Dead Space er gjennomført og polert til de grader på alle punkter, grafikk, lyd, stemning, gameplay, kontroller, backstory, lyssetting, osv osv. Her kommer alt sammen perfekt og skaper en verden man kan leve seg inn i, og føle å ta på, det er slikt det ofte kan bli skummelt.
Jeg har nå spilt gjennom spillet hele tre ganger på rad, noe jeg ikke har gjort på virkelig mange år med noen som helst spill. Det var riktignok fordi jeg ville få alle achievementene, men jeg var faktisk veldig motivert til å spille mer så det ble aldri kjedelig. Det å gå igjennom å få oppgradert alle våpnene og prøve å klare spillet på den vanskeligste vanskelighetsgraden var utrolig artig.
Noe av det jeg likte aller best med dette spillet er 'realismen' ved enkelte aspekter, spesielt deler hvor man er i vektløstilstand og vakum. I vakum hører man nesten ingen ting, utenom lydene som forplanter seg via foten eller sitt eget hjerte banke. I vektløstilstand kan man ta laus fra bakken og håppe til ett annet område, man vil da fortsette til området man har pekt seg ut, uten å kunne endre på banen man hopper. Til og med blod, andre væsker og gjenstander oppfører seg mer eller mindre realistisk i disse tilstandene.
Kall meg gjerne for en geek (noe jeg er da :p), men jeg virkelig digger en slik sans for detaljer og 'realisme'. Noe som også gir stor pluss i min bok, er at de disser Scientologi med en egen 'sekt/religion' i spillet som heter Unitologi, og de har også laget ett eget språk som er skrevet rundt om kring, som man kan knekke. Spillet er flust av slike 'easter eggs' som minner meg veldig om hvordan spill var i gamle dager da det var mer normalt med slikt.
Karakter: 10/10! Meta-review: 89% (basert på 79 omtaler, per 08.02.2009)
Update 04.02.09 - 01:23: Det ser ut som spillet ble utsatt til 'skatteåret 2010', som vistnok starter allerede i mars 2009... snakk om å ordlegge seg bra her...
Update 04.02.09 - 00:30: Det kom AKKURAT melding om at spillet er utsatt til 2010! Hva er sannsynligheten for det? Bra de faktisk gir det mer tid til finpussing i det minste...
Spillet 'The Godfather 2' (link til wikipedia) er på vei til PS3, Xbox 360 og PC, og kommer allerede 27.februar i butikkene. Jeg likte veldig godt det første spillet i serien, selv om grafikken ikke var helt den beste, så var fortsatt gameplayet veldig artig. Grunnen til at grafikken var litt dårlig, var at det primært var laget for forrige generasjon av spillmaskiner og ikke dagens generasjon.
Med The Godfather 2 har de laget spillet for dagens generasjon, men jeg synes fremdeles spillet mangler litt på det visuelle. Klarer spillet imidlertid å holde ett artig og godt gameplay vil grafikken ha lite å si, så jeg bekymrer meg lite for det.
På gametrailers.com i dag kom det tre videogjennomganger med noen av skaperne av spillet. Klippene tar for seg 'The Don's View' som er et overview map hvor man kan sende ut undersåtter for å bombe en restaurant eller prøve å ta over en annen forretning. Jeg trur dette kan bli en interessant side av spillet, siden man kan låse opp nytt utstyr osv om man klarer å gjøre visse ting.
Bestemmer man seg for å bombe en forretning, så vil dette reflekteres real time mens man spiller vanlig. I tillegg vil det være rpg-elementer, hvor man kan oppgradere hvor god man er til å skyte eller håndtere eksplosiver osv osv. Disse rpg-elementene følger deg om du er online eller offline, og de kan oppgraderes enten man spiller online eller offline noe som virker veldig morsomt.
Jeg kan ikke si annet enn at jeg virkelig gleder meg til slutten av mnd. Du kan se videoene i HD over på gametrailers her, her og her eller bare streame de rett under.
Etter oppdateringen NXE kom til Xbox 360 i november i fjor, har xbox live marketplace blitt ekstremt treg og sluggish... den ser riktig nok bedre ut, og er lettere å navigere, men siden den er så ekstremt treg ville jeg heller hatt den gamle.
Jeg har lagt merke til denne tregheten en stund, men det var først i dag da jeg skulle laste ned to sesonger med serien The Guild at det ble virkelig kjedelig. The Guild sesong en og to er på totalt 25 videoklipp. På oversikten over videoklippene, så går man inn på f.eks. episode 101 og velger last ned, det er først når man trykker tilbake og skal til oversikten over alle klippene det virkelig blir tregt.
Jeg tok tiden på hvor lang tid man bruker på å gå fra nedlastingssiden tilbake til oversiktslisten, og i gjennomsnitt var det 17 sekunder... jeg var tre ganger under 17 og da var tiden 10 sekunder, 12 sekunder og 13 sekunder. Det var vel rundt 4-5 ganger over 17 sekunder også, og på det værste oppe i hele 36 sekunder.
Dette er latterlig, og burde fikses. Jeg er ikke den eneste som har klaget mye på dette - Brad fra Giant Bomb har også skrevet litt om hvor tregt han føler det har blitt. De holder til i San Francisco, så det er ett problem på verdensbasis.
Land: Russland År: 2008 Regissør: Aleksei Mizgirev
Den unge mannen du ser i bildet over er hovedpersonen i 'Hard-Hearted', han heter Anton og har nylig blitt ferdig i militæret og bestemmer seg for å flytte til Moskva for å finne sin store kjærlighet (den unge damen du ser i bildet over). I Moskva finner han raskt ut at livet ikke er rettferdig og at det å holde sitt ord eller snakker sant er det nesten ingen som gjør.
Piken Anton elsket hadde skrevet et brev til han mens han var i militæret og han hadde fått et bilde av henne med i brevet. Han tolket dette som at hun også likte han, men da han kom til Moskva og pratet med henne fant han ut at hun hadde skrevet brevet som en del av et obligatorisk skoleprosjekt.
Uansett hvor Anton gikk støtet han på korrupsjon og det spesielt blant noen politifolk som utpresset faren til piken han elsket. Anton bestemmer seg for å ta jobb i politiet, og bruker da sin nye posisjon for å prøve å overvinne piken. Her blir han selv dratt fort inn i en sirkel av korrupsjon.
Gjennom hele filmen var det veldig vanskelig å sette seg inn i hva Anton egentlig tenker, og hva han blir å gjøre eller hvorfor han gjorde det han gjorde. Dette er kanskje en god ting da, det var nesten umulig å gjette hvor filmen tok deg etter neste sving. Den er veldig annerledes enn hva man er vant med, så normale 'filmregler' gjelder ikke her. Det skal også sies at skuespillerne er ekstremt dyktige og ikke minst troverdige.
IMDB.com gjennomsnittskarakter: 6.7 (181 stemmer) Min karakter: 7/10 (God)
The Wrestler
Land: USA År: 2008 Regissør: Darren Aronofsky
'The Wrestler' var avslutningsfilmen på TIFF 2009, og det skjønner jeg godt hvorfor. Makan på god film skal du lete lenge etter, og måten den slutter på er fantastisk! Mickey Rourke leverer en helt fantastisk karakter i form av wrestleren Randy 'The Ram' Robinson, som føles så ekte at man kan ta på han.
Til tross for hvilke ideer man gjør seg om hva filmen handler om ut i fra tittelen på filmen, så er det ikke en actionfilm. Det er en film om følelser, hvordan livet utenfor ringen er og hvordan man kommer seg gjennom dagen.
Randy er en veldig sympatisk person som er utrolig lett å like, og for hvert nederlag han går igjennom så kjennes det utrolig godt på hjerterota. I det ene øyeblikket sitter man med tårene i halsen, og i det neste flirer man av glede. Det er er som Simon sa, en berg-og-dalbane av følelser.
Randy var en av de store wreslterne på slutten av 80-tallet, men fortellingen foregår i 2008 hvor wrestling ikke er like stort og bringer ikke inn like mye penger som det en gang gjorde. Randy må se seg nødt til å ta en ekstra jobb på si for i det hele tatt å få ting til å gå rundt, i tillegg så prøver han å få kontakt med sin datter som han ikke har snakket med på mange år.
Randy er også ofte innom en lokal strippeklubb hvor en litt eldre stripper som han har sansen for jobber. Underveis i filmen prøver han å inngå i ett forhold med henne, noe som ikke er like lett med alt det andre han forsøker å gjøre samtidig.
En ting som også er verdt å legge merke til, at dette er en indiefilm av Darren Aronofsky - fyren som laget 'The Fountain' og 'Requiem For A Dream', og den kommende 'Robocop'-filmen! Grunnen til at 'The Wrestler' endte opp som en indiefilm var at investorene som skulle stå for pengene til filmen ville ha Nicolas Cage i hovedrollen, noe Darren ikke likte, så det endte opp med at investorene stakk og Darren fikk Mickey Rourke slik han ville. Vi kan vel prise oss for at Nicolas Cage ikke fikk rollen... det hadde blitt et horribelt resultat.
'The Wrestler' er uten tvil min favoritt fra TIFF 2009 og en av de beste filmene jeg har sett på veldig lenge. Vil anbefale alle til å ta en titt!
IMDB.com gjennomsnittskarakter: 8.6 (20149 stemmer) Min karakter: 10/10 (Genial)
Four Ages Of Love
Land: Russland År: 2008 Regissør: Sergei Mokritsky
'Four Ages Of Love' er kort fortalt fire korte noveller som tar for seg forskjellige aspekt av kjærligheten. Eneste tingen som linker de forskjellige novellene er at man kan se ting fra noen av de andre her og der i bakgrunnen, enten det er et plagg eller en av karakterene.
Jeg forsto igrunn ikke alle historiene, eller hva de representerte, men jeg var virkelig sliten da dette var den siste filmen av en lang rekke på 17 filmer. Jeg synes de forskjellige historiene var gode og rimelig morsomme.
Den først historien handlet om de to ungene du kan se i bildet over. De sitter på bussen på vei til samme plassen, da bussen stopper fordi bruen har blitt sprengt av terrorister. De bestemmer seg for å gå gjennom skogen som en snarvei hjem.
Den andre historien handler om ett eldre par på rundt 70, hvor den eldre damen har fått ett resultat fra sykehuset hun ikke helt klarer å fortelle om. Den eldre mannen derimot er veldig konsentrert om en venns begravelse, så han lytter ikke til henne.
Den tredje fortellingen handler om ei kvinne som står å ser på en gjeng eldre folk danser i en park. Hun blir forfulgt hjem av en kvinne som sier hun er konen til elskeren til denne kvinnen... mot slutten av fortellingen viser det seg at det aldri var konen, og at det aldri fantes noen mann heller. Kvinnen som forfulgte den andre hjem spilte ett spill, som den første kvinnen spilte med på. Virket som det var noe mellom de to. Helt i slutten av denne historien blir den første kvinnen da angrepet av en annen tredje kvinne i parken... og banket uten videre... muligens prøvde den første kvinnen å forfølge henne å gjøre det kvinne nr 2 gjorde mot henne... Jeg er like forvirret som dere sikkert er! :p
Siste fortelling handler om et par som kommer til en landsby for å finne sønnen deres. En prest i landsbyen hadde sendt dem et brev om at han var der. Presten som sendte dem brevet viser seg å være rimelig ustabil og kline gal... Om personen presenterte som 'sønnen' virkelig var sønnen deres eller ikke er jeg usikker på.
De to første fortellingene er rimelig gode, mens de to andre er veldig absurd. Kanskje det er meningen? Kanskje det var meningen at man ikke helt skulle forstå alt? For meg og sikkert mange andre, er det ikke bare bare å forstå seg på kjærligheten tross alt.
IMDB.com gjennomsnittskarakter: 5.9 (13 stemmer) Min karakter: 6/10 (Nokså god)
Jeg har mange hobbyer, som går fra alt fra spill, til dyr. Jeg har to kattepuser som heter Adelaide og Zavtra, og to store rotter som heter Cloud og Sephiroth.
Jeg elsker en god historie, spesielt fra "science fiction" eller "fantasy" genrene, men så lenge selve historien er god er jeg glad.
Innlegg
